An initiative of :



Stichting Food-Info



Food-Info.net> Mat Ingredienser > Funksjonell Mat

Probiotika

Probiotika blir offisielt definert som:
Orale probiotika er levende mikroorganismer som, etter fordøyelse i et visst antall, utøver helsefordeler utover den naturlig grunnnæringen.

En mer vanlig definisjon er:
En probiotika er et levende mikrobialt matsupplement med helsemessige virkninger på mennesket ved at den forbedrer tarmenes mikrobielle balanse.

Ordet ‘probiotisk' stammer fra de greske ordene for ‘For Liv' (Pro Life) og har blitt definert på mange forskjellige måter i løpet av de siste tiårene. Uansett så har det blitt laget et bakterielt produkt som vil gi en helsegevinst til den som konsumerer dette produktet.

Tre hovedaspekter av definisjonen er:

  • mikroorganismene (bakteriene) er levende
  • bakteriene spises oralt
  • bakteriene skal være i stand til å nå tarmen i live for at de skal kunne ha en påvirkning på den mikrobielle balansen

Dette betyr at probiotiske bakterier må være resistente mot syre (magesyre) og galle, være i stand til å vokse under anaerobe forhold og ikke være giftige. Disse kriteriene begrenser antallet av bakterie arter og -slekter til de følgende gruppene av bakterier: Lactobacillus, Streptococcus og Bifidobacterium- artene. Andre arter kan bli brukt ved noen tilfeller, slik som gjær og Bacillus- arter i animalsk næring. Alle tre typene er en del av melkesyrebakteriene og er naturlig tilstede i tarmen, men også i mange fermenterte (hovedsakelig syrnede) meieriprodukter.

 

Terminologi

Probiotiske bakterier er veldig slektsavhengig, ikke arts avhengig. En slekt er en type av bakteriell art, lik eksempelet under:

Bakterielle grupper = Tysk bil = melkesyrebakterier

Bakterielle familier= Volkswagen = Lactobacillus

Bakterielle arter = VW Golf = Lactobasillus acidophilus

Bakteriell slekt = VW Golf 1.4 D = Lb. acidophilus LC1


Alle vet at en Volkswagen Golf 1,4 D har andre karakteristika enn en Volkswagen Golf 2.0i turbo, men du kan ikke se forskjellene på utsiden.

Det samme gjelder for bakterier; alle ser like ut, men de biologiske karakteristikkene (‘motoren') er forskjellige. Derfor er forskjellige helsepåstander om effekter bare gyldige for visse probiotiske slekter, ikke arter.

Se også delen om ‘joyriding' nedenfor.

 

 

Tradisjonelle probiotiske produkter er syrefermenterte meieriprodukter slik som yoghurt. Den tradisjonelle yoghurtbakterien (Lactobacillus delbrueckii ssp bulgaricus og Streptococcus salivarius ssp thermophilus) betraktes ikke som probiotisk, og yoghurt er derfor ikke et probiotisk produkt hvis ikke andre probiotiske arter har blitt tilsatt.

Det hevdes at probiotiske produkter har tilfredstillende helseeffekter på kroppen (mennesker eller dyr). Følgende påstander har blitt tilskrevet slektene lactobacilli og bifidobacteria:

  • inhibering av potensielle patogene, slik som E. coli eller Clostridium perfringens
  • forebyggende mot diaré forårsaket av (rota)virus eller Salmonella
  • redusering av effekten av Candida -infeksjon
  • positive effekter på kolesterolnivået
  • forebyggende og/eller reduserende risiko for tykktarmkreft
  • stimulerende for immunsystemet
  • produksjon av vitaminer
  • økende avføring og redusert forstoppelse
  • forbedrer opptaket for mineraler, spesielt kalsium
  • fordøyelse av laktose for laktoseintolerante personer

De fleste av disse påstandene er meget vage og i de fleste tilfellene foreligger det ikke vitenskapelige bevis. Bare noen få ordentlige vitenskapelige studier med normale voksne frivillige har blitt utført, og bare for noen få bakterieslekter. Bare for noen få bakterieslekter har de overnevnte påstandene blitt bekreftet. Reduksjon av diaré, forbedret fordøyelse av laktose, redusert forstoppelse og fordelaktige effekter for Candida har blitt vitenskapelig bevist for et visst antall bakterieslekter. For de fleste andre påstandene det er ingen eller veldig lite vitenskaplig bevis.

For hver individuelle slekt (og produkt) skal påstandene være ordentlig utforsket, noen som dessverre ikke har blitt gjort for mange probiotika og probiotiske produkter, spesielt for lyofilisert pulver, piller og kapsler (matsupplementer).

Selv om det er vitenskapelig bevist at visse slekter har probiotiske karakteristika betyr det ikke at bakterieslektene er effektive for alle personer, siden hver person har sin egen tarmflora, som kan begrense effektiviteten av probiotiske produkter.

Om probiotiske produkter er effektive er derfor veldig vanskelig å forutsi. Det er mange produkter på markedet som mest sannsynlig ikke har noen effekt i det hele tatt. To ferske studier i Nederland og Storbritannia har vist at mange produkter (hovedsakelig mattilskudd) har ingen eller veldig få levende bakterier tilstede, og er derfor opplagt ineffektive. I det nederlandske studiet viste 80 % av produktene feil informasjon på etiketten. En liten undersøkelse gjennomført ved universitetet i Wageningen viste lignende informasjon på etiketten av ikke-nederlandske produkter.

EUs matlovgivninger fastslår at alle ingredienser skal være korrekt merket. For mange probiotiske produkter ser det imidlertidig ikke ut til å være en del av realiteten. Siden probiotiske effekter avhenger av bakterieslekten, slik som beskrevet overfor, er det nødvendig å nevne riktige bakterienavn og slekt. Siden bakterienes terminologi ofte forandres, er det nødvendig å nevne slektens nummer/benevnelse, siden disse ikke forandres. Bare ved å bruke slektsnummeret kan konsumenten, ernæringsfysiologen eller legen bekrefte den (påståtte) effekten av bakterien og produktet.

Hvis etiketten viser foreldet eller gale navn, kan man rimelig nok anta at produsenten ikke er bevisst på den vitenskapelige litteraturen fra de siste 10 årene.

Dersom man er i tvil angående produktet, så bør man spørre produsenten etter bakterieslektsnummeret og vitenskapelige referanser angående påstandene. Vær oppmerksom på reklame eller ‘joyriding' (se nedenfor). Pålitelige produsenter kan lett skaffe denne informasjonen. Når informasjonen ikke kan fremskaffes - vær skeptisk til produktet!

 

Joyriding

Joyriding betyr at produsenten av et probiotisk produkt skaffer bakgrunnsmateriale om bakterier eller påstander, som har blitt utført eller behandlet på totalt forskjellig bakterier.

Det er veldig vanlig at produsenter (de fleste sakene gjelder for mattilskudd) skaffer bakgrunnsinformasjon på internett. Et eksempel er et produkt som angivelig inneholder Lactobacillus casei. I de fleste sakene vil ingen slektsnummer være fremskaffet. Vanligvis sørger sidene for informasjon og linker om Lb. casei og om andre melkesyrebakterier, noe som gir et veldig bra inntrykk. Alt dette virker logisk og i orden, men når det oversettes til biler får du følgende:

Et bilforhandler selger en Volkswagen Golf 2.0 D ( Lb. casei ). I hans bakgrunnsinformasjon gir han en mengde med informasjon om motoren og andre detaljer fra alle typer Volkswagen Golf (andre Lb. casei slekter), på andre Volkswagen biler (andre Lactobacillus slekter) eller til og med en BMV (bifidobacteria). Han hevder at Volkswagen Golf 2.0 D er en veldig god bli, fordi BMW også lager gode biler…

Ingen vil ta denne forhandleren seriøst, men dette er en vanlig praksis for probiotske matsupplementer…


Hovedgrunnen er at de fleste bedriftene ikke har råd til de ekstremt dyre (kliniske) forsøkene som er nødvendig for å utpeke en bakterieslekt og verifisere påstandene. Siden de har lyst til å selge deres egen bakterie, bruker de simpelthen data fra andre bedrifter. Effektiviteten av slike produkter er derfor usikre.



Som forbruker kan de følgende aspektene gi en indikasjon på påliteligheten til et produkt:

  • er navnene riktig (både gale navn og fantasinavn (slik som Toyota Golf blir brukt). Hvis du er i tvil bruk denne siden (link to http://www.bacterio.cict.fr) hvis navnene ikke er nevnt, er etiketten feil.
  • tilstedeværelsen av bakterieslektsnummeret
  • tilstedeværelsen av forbrukerservice (telefon, mail)

Gamle navn

Når etiketten oppgir tilstedeværelsen av de følgende artene er produsenten ikke oppmerksom på dagens vitenskaplige data:

Lactobacillus bifidus: dette navnet ble foreldet i 1969 (!) og skal ikke være i bruk mer. Produsenter som hevder tilstedeværelsen av denne ‘arten' er derfor ikke oppdatert. Navnet ble brukt for det som nå er hele familien Bifidobacterium , med 22 forskjellige arter. Dette navnet har like mye verdt som å hevde at meieriprodukter inneholder melk. Eller ut i fra bilanalogien, at forhandleren hevder at de selger en tysk bil, noe som ikke gir noen informasjon om typen eller karakteristikken.

Streptococcus faecium: dette navnet ble foreldet tidlig på 1980-tallet. Det riktige navnet er Enterococcus faecium . Siden denne arten også et kjent patogen er det derfor nødvendig at slektsnummer og navn blir riktig brukt.

Fantasinavn

Fantasinavn er navn observert på ‘probiotiske' produkter, men som ikke eksisterer og er derfor ulovlig brukt.

Lactobacillus sporogenes: dette navnet er et fantasinavn; ingen bakteriearter med dette navnet eksisterer. Det hevdes at denne bakterien danner sporer . Av definisjon kan ikke lactobacilli danne sporer. Det er ukjent hvilke arter som blir brukt i produkter med denne ‘bakterien'. Det har blitt nevnt (av produsenten (!)) at det egentlig er en Bacillus coagulans-slekten. Dette er en jordbakterie som ikke er tilstede i mennesketarmen, og det er ikke blitt gjort forsøk som har blitt testet på mennesker. Det kan altså være en Clostridium sporogenes , en sporedannende organisme og som er patogen for mennesker. Mer informasjon (på engelsk)

Lactobacillus caucasicus: et annet fantasinavn. Det er helt ukjent hvilket bakterie som er brukt i produkter med denne ‘slekten'.

Noen helsemessige fordeler med produkter av disse to ‘artene' kan ikke bli forventet. Litteratur på disse bakteriene kan ikke bli betraktet som pålitelig, siden ingen mikrobiologiske eller medisinske journaler vil akseptere data på en ikke-eksisterende art.

Lactobacillus acidophilus casei . Dette skal enten være Lb. acidophilus, eller Lb. casei. Det blir som å selge en Volkswagen Golf Passat.

Verifiserte probiotiske slekter:

Nedenfor er noen eksempler på veldefinerte probiotiske bakterier, som har mye vitenskapelig litteratur tilgjengelig. Bare slekter brukt i mange forskjellige land er nevnt.

Lactobacillus casei Shirota (eller LCS), fra Yakult og brukes i produkter med det samme navnet.
Lactobacillus rhamnosus LGG, brukt i over 25 land. Slektens eier er Valio fra Finland.
Lactobacillus acidophilus LA7, i mange meieriprodukter
Lactobacillus acidophilus LA5, i meierprodukter og mattilskudd
Lactobacillus acidophilus DDS, hovedsakelig i mattilskudd
Bifidobacterium lactis , BB12, i meieriprodukter
Bifidobacterium longum BB536, i meieriprodukter og tilskudd
Lactobacillus casei LC1, brukt i produkter fra Nestlé
Bifidobacterium animalis DN-173 010 (Bifidus Essentis), brukt i produkter fra Danone

Verifiserte ikke probiotiske slekter

De følgende organismene er ikke probiotiske, siden de ikke overlever i magen og gallen, og vil derfor ikke leve i tarmen.

Yoghurtbakteriene Lactobacillus delbrueckii ssp bulgaricus, Streptococcus salivarius ssp thermophilus, og Lactobacillus helveticus

Mer informasjon

Hvis du ikke er sikker på etikettinformasjonen kan vi være til hjelp. Være så snill å maile den detaljerte etikettinformasjonen (skanning foretrekkes) til ralf.hartemink@wur.nl (vær vennlig å skrive på engelsk).

 

 


Food-Info.net is an initiative of Stichting Food-Info, The Netherlands

Free counters!